4. Da sa høvdingene til kongen: La denne mannen drepe! For når han taler slike ord til de stridsmennene som er blitt igjen i byen, og til hele folket, da tar han motet fra dem! Denne mannen søker ikke folkets vel, han søker dets ulykke.
5. Da sa kong Sidkia: Se, han er i deres hånd. For kongen makter ikke noe mot dere.
6. Da tok de Jeremia og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn, som var i vaktgården. De firte Jeremia ned med rep. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
7. Men etiopieren Ebed-Melek, en gjelding som tjente i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen satt da i Benjamin-porten.
8. Så gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
9. Herre konge! Disse mennene har gjort ille i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der dør han av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10. Da befalte kongen etiopieren Ebed-Melek: Ta tretti mann med deg og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør!
11. Og Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus, ned i rommet under skattkammeret. Der tok han noen gamle filler og slitte klær, og firte dem ned til Jeremia i brønnen med rep.
12. Og etiopieren Ebed-Melek sa til Jeremia: Legg fillene og klærne under armene dine, under repene! Og Jeremia gjorde så.
13. Så dro de Jeremia opp med repene og fikk ham opp av brønnen. Og Jeremia ble i vaktgården.
14. Deretter sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ingenting for meg!
15. Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier deg det, vil du da ikke la meg drepe? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg!
16. Da sverget kong Sidkia i hemmelighet en ed til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, vil jeg ikke drepe deg og ikke overgi deg til disse mennene som står deg etter livet.
17. Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom du går ut til Babel-kongens høvdinger, så skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent opp med ild. Du skal få leve, du og ditt hus.
18. Men dersom du ikke overgir deg til Babel-kongens høvdinger, så skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd. De skal brenne den opp med ild, og du skal ikke slippe ut av deres hender.
19. Men kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som er gått over til kaldeerne, for jeg kan bli overgitt i deres hånd, og så vil de mishandle meg.
20. Men Jeremia sa: Du skal ikke bli overgitt til dem. Hør bare på Herrens røst i det som jeg taler til deg, så vil det nå gå deg vel, og du får leve!
21. Men nekter du å overgi deg, da er dette det ordet Herren har latt meg se: