22. Se, alle de kvinnene som er blitt tilbake i Judas konges hus, skal bli ført ut til Babel-kongens høvdinger, og de skal si: Dine gode venner har narret deg og fått makt over deg. Da dine føtter sank ned i gjørmen, trakk de seg tilbake.
23. Og alle dine koner og dine barn skal bli ført ut til kaldeerne, og du skal ikke slippe ut av deres hender. Men Babel-kongens hånd skal gripe deg, og for din skyld skal denne byen bli brent opp med ild.
24. Da sa Sidkia til Jeremia: La ikke noen få vite om denne samtalen, ellers skal du dø!
25. Hvis høvdingene får høre at jeg har talt med deg, så kommer de til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen! Skjul det ikke for oss, ellers dreper vi deg! Hva har kongen sagt til deg?
26. Da skal du si til dem: Jeg bar min ydmyke bønn fram for kongens åsyn. Jeg ba at han ikke måtte føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27. Da alle høvdingene kom til Jeremia og spurte ham, svarte han dem nøyaktig som kongen hadde befalt. Og de tidde og lot ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
28. Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt.