4. Jeremia gikk den gang inn og ut blant folket. De hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
5. Faraos hær var da dratt ut fra Egypt, og da kaldeerne, som holdt Jerusalem beleiret, fikk høre dette, dro de bort fra Jerusalem.
6. Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og det lød så:
7. Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å komme dere til hjelp, skal vende tilbake til sitt land, til Egypt.
8. Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen. De skal innta den og brenne den opp med ild.
9. Så sier Herren: Dere må ikke narre dere selv og si: Kaldeerne skal ganske sikkert dra bort fra oss! For de skal ikke dra bort.
10. Selv om dere så slo hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare ble noen hardt sårede tilbake blant dem, så skulle disse stå opp, hver i sitt telt, og brenne denne byen opp med ild.
11. Da kaldeernes hær var dratt bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
12. gikk Jeremia ut av Jerusalem midt iblant folket for å gå til Benjamins land og hente sin arvedel.
13. Da han var i Benjamin-porten, sto der en høvedsmann for vakten ved navn Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep fatt i profeten Jeremia og sa: Du vil gå over til kaldeerne!
14. Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne. Men Jerija hørte ikke på Jeremia, han grep ham og førte ham til høvdingene.
15. Da ble høvdingene harme på Jeremia og slo ham, og de satte ham i fangehuset, i statsskriveren Jonatans hus. Det hadde de gjort til fengsel.
16. Da Jeremia var kommet i fangehullet, i kjelleren, og hadde sittet der i mange dager,