4. Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverd.
5. I fred skal du dø. Og likesom de brente bål til ære for dine fedre, de tidligere konger, de som var før deg, slik skal de også brenne for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: Ve, Herre! For et ord har jeg talt, sier Herren.
6. Og profeten Jeremia talte alle disse ordene til Judas konge Sidkia i Jerusalem
7. mens Babel-kongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle Judas byer som ennå var igjen, Lakisj og Aseka. For det var de befestede byene som ennå var igjen av Judas byer.
8. Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde gjort en pakt med alt folket i Jerusalem om å rope ut frihet,
9. så at enhver skulle gi sin trell og sin trellkvinne fri, om de var hebreere, så ikke noen skulle holde sin jødiske bror i trelldom.
10. Da adlød alle høvdingene og alt folket som hadde inngått denne pakten at enhver skulle gi sin trell og sin trellkvinne fri og ikke mer holde dem i trelldom. De adlød og lot dem gå.
11. Men siden gjorde de det om igjen. De tok tilbake de trellene og trellkvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være treller og trellkvinner igjen.
12. Da kom Herrens ord til Jeremia. Herren sa:
13. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg opprettet en pakt med deres fedre den dagen da jeg førte dem ut av landet Egypt, av trellehuset, og jeg sa:
14. I det sjuende året skal dere gi fri hver sin bror som har solgt seg til deg, om han er hebreer. Han skal tjene deg i seks år, og så skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.
15. Men nå hadde dere snudd om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å rope ut frihet, hver for sin neste. Dere hadde opprettet en pakt for mitt åsyn i det huset som er kalt med mitt navn.