25. Og likevel, enda byen er gitt i kaldeernes hånd, har du, Herre Herre, sagt til meg: Kjøp marken for penger og ta vitner på det!
26. Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så:
27. Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg?
28. Derfor sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kaldeernes hånd og i Babel-kongen Nebukadnesars hånd, og han skal innta den.
29. Og kaldeerne, som kjemper mot denne byen, skal komme og tenne ild på den, de skal brenne opp de husene hvor de brente røkelse for Ba’al på taket og utøste drikkoffer for andre guder for å vekke min harme.
30. Helt fra sin ungdom av har Israels barn og Judas barn bare gjort det som er ondt i mine øyne. Israels barn har ikke gjort annet enn å vekke min harme ved sine egne henders verk, sier Herren.
31. For denne byen har vært meg til vrede og harme helt fra den dag da de bygde den, og til denne dag, så jeg må ta den bort fra mitt åsyn
32. for all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min harme - de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
33. De vendte ryggen og ikke ansiktet til meg. Jeg lærte dem tidlig og sent, men de hørte ikke på meg og tok ikke imot tukt.
34. Men de satte sine avskyelige ting i det huset som er kalt med mitt navn, og gjorde det urent.
35. De bygde offerhaugene for Ba’al i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok, enda jeg ikke hadde pålagt dem det, og det ikke var oppkommet i mitt hjerte at de skulle gjøre denne vemmelige gjerning. Slik fikk de Juda til å synde.
36. Og nå, denne byen som dere sier er gitt i Babel-kongens hånd med sverd og hunger og pest - om denne byen sier derfor Herren, Israels Gud:
37. Se, jeg samler dem fra alle de landene som jeg drev dem bort til i min vrede og harme og min store forbitrelse, og jeg vil føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo trygt.