20. Det var du som gjorde tegn og under i landet Egypt og helt til denne dag, både med Israel og med andre mennesker, og gjorde deg et navn, slik vi kan se det på denne dag.
21. Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt ved tegn og under, og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse,
22. og du ga dem dette landet som du med ed hadde lovt å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
23. De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og levde ikke etter dine lover. Alt det du hadde pålagt dem å gjøre, gjorde de ikke. Så har du da latt all denne ulykke komme over dem.
24. Se, fiendens voller er nådd helt fram til byen, så de kan innta den. Ved sverd, hunger og pest er byen gitt i hendene på kaldeerne, som kjemper mot den. Det som du har talt om, er skjedd. Du kan selv se det.
25. Og likevel, enda byen er gitt i kaldeernes hånd, har du, Herre Herre, sagt til meg: Kjøp marken for penger og ta vitner på det!
26. Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så:
27. Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg?
28. Derfor sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kaldeernes hånd og i Babel-kongen Nebukadnesars hånd, og han skal innta den.
29. Og kaldeerne, som kjemper mot denne byen, skal komme og tenne ild på den, de skal brenne opp de husene hvor de brente røkelse for Ba’al på taket og utøste drikkoffer for andre guder for å vekke min harme.
30. Helt fra sin ungdom av har Israels barn og Judas barn bare gjort det som er ondt i mine øyne. Israels barn har ikke gjort annet enn å vekke min harme ved sine egne henders verk, sier Herren.
31. For denne byen har vært meg til vrede og harme helt fra den dag da de bygde den, og til denne dag, så jeg må ta den bort fra mitt åsyn
32. for all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min harme - de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.