13. Og i deres nærvær ga jeg Baruk dette pålegget:
14. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse brevene, dette forseglede kjøpebrevet og dette åpne brevet, og legg dem i et leirkar, så de kan holde seg i lang tid!
15. For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette landet.
16. Da jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, Nerijas sønn, ba jeg til Herren og sa:
17. Å, Herre Herre! Se, du er den som har skapt himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utrakte arm. Ingen ting er for vanskelig for deg.
18. Du gjør miskunn gjennom tusen ledd og gjengjelder fedrenes misgjerning på deres barn etter dem, du store, du veldige Gud, som har navnet Herren, hærskarenes Gud.
19. Du er stor i råd og mektig i gjerning. Dine øyne er opplatt over alle menneskebarns veier for å gi enhver etter hans ferd og etter frukten av hans gjerninger.
20. Det var du som gjorde tegn og under i landet Egypt og helt til denne dag, både med Israel og med andre mennesker, og gjorde deg et navn, slik vi kan se det på denne dag.
21. Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt ved tegn og under, og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse,
22. og du ga dem dette landet som du med ed hadde lovt å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
23. De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og levde ikke etter dine lover. Alt det du hadde pålagt dem å gjøre, gjorde de ikke. Så har du da latt all denne ulykke komme over dem.
24. Se, fiendens voller er nådd helt fram til byen, så de kan innta den. Ved sverd, hunger og pest er byen gitt i hendene på kaldeerne, som kjemper mot den. Det som du har talt om, er skjedd. Du kan selv se det.
25. Og likevel, enda byen er gitt i kaldeernes hånd, har du, Herre Herre, sagt til meg: Kjøp marken for penger og ta vitner på det!
26. Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så:
27. Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg?
28. Derfor sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kaldeernes hånd og i Babel-kongen Nebukadnesars hånd, og han skal innta den.
29. Og kaldeerne, som kjemper mot denne byen, skal komme og tenne ild på den, de skal brenne opp de husene hvor de brente røkelse for Ba’al på taket og utøste drikkoffer for andre guder for å vekke min harme.