19. Og jeg, jeg sa: Hvor høyt vil jeg ikke sette deg blant barna og gi deg et fagert land, den herligste arv blant folkene! Og jeg sa videre: Dere skal rope til meg: Min far! og ikke vende dere bort fra meg.
20. Men sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus! sier Herren.
21. En røst høres på de nakne haugene, Israels barns gråt og bønner. For de har gått på onde veier, de har glemt Herren sin Gud.
22. Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. - Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
23. Sannelig, det er til ingen nytte at dere larmer på haugene*. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse!
24. Men den skammelige avgudsdyrkelsen har fortært frukten av våre fedres arbeid helt fra vår ungdom av, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre.
25. La oss ligge i vår vanære, og la vår skam dekke oss! For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vi var unge og til denne dag. Vi har ikke hørt på Herrens, vår Guds røst.