1. Det heter: Når en mann lar sin kone fare, og hun går fra ham og blir en annen manns kone, kan han da komme tilbake til henne igjen? Ville ikke da landet bli vanhelliget? Og du, du har drevet hor med mange venner og skulle enda komme tilbake til meg igjen? sier Herren.
2. Løft dine øyne til de nakne haugene og se: Finnes det noe sted hvor du ikke er blitt vanæret? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Og du vanhelliget landet ved ditt hor og din ondskap.
3. Derfor ble regnbygene holdt tilbake, og senregnet falt ikke. Men du hadde en horkvinnes panne, du ville ikke skamme deg.
4. Har du ikke nettopp nå ropt til meg: Min far, du er min ungdoms venn!
5. Mon han vil holde fast ved sin vrede for alltid eller bevare sin harme til evig tid? Se, slik talte du, og enda gjorde du alt det onde du bare kunne.
6. Herren sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva Israel, den frafalne kvinnen, har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der.
7. Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og det så hennes søster Juda, den troløse.
8. Jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde brutt ekteskapet, fryktet likevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk av sted og drev hor hun også.
9. Med sitt frekke horeliv vanhelliget hun landet. Hun brøt ekteskapet* med stein og med tre.
10. Enda vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg av hele sitt hjerte, men hun bare hyklet, sier Herren.
11. Og Herren sa til meg: Den frafalne, Israel, har vist seg mer rettferdig enn den troløse, Juda.