17. Jeg tok da begeret av Herrens hånd, og jeg lot alle de folkene som Herren hadde sendt meg til, drikke av det:
18. Jerusalem og byene i Juda og dets konger og dets høvdinger, for å gjøre dem til en ørken, til en ødemark, til en spott og til en forbannelse, slik som det er på denne dag,
19. farao, kongen i Egypt, og hans tjenere og hans høvdinger og hele hans folk
20. og alle hans fremmede undersåtter og alle kongene i landet Us og alle kongene i filistrenes land, i Asjkelon og Gasa og Ekron og det som er tilbake av Asjdod,
21. og Edom og Moab og Ammons barn
22. og alle Tyrus’ konger og alle Sidons konger og kongene over kystlandet på den andre siden av havet,
23. og Dedan og Tema og Bus og alle med rundklipt hår
24. og alle Arabias konger og alle kongene over de fremmede folk som bor i ørkenen,
25. og alle Simris konger og alle Elams konger og alle Medias konger
26. og alle Nordens konger, nær og fjern, den ene med den andre, og alle verdens riker utover hele jorden. Etter alle disse skal også Sjesaks konge drikke av det.
27. Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Drikk og bli drukne og spy og fall og reis dere ikke mer på grunn av det sverdet jeg sender blant dere.
28. Men dersom de ikke vil ta begeret av din hånd og drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Drikke skal dere!
29. For se, den byen som er kalt med mitt navn, har jeg latt ulykken ramme først, og så skulle dere bli ustraffet? Nei, dere skal ikke bli ustraffet! For sverd kaller jeg hit over alle dem som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud.
30. Alt dette skal du profetere for dem og si til dem: Herren skal brøle fra det høye og la sin røst høre fra sin hellige bolig. Ja, brøle skal han over sin beitemark. Han skal løfte et rop lik dem som tråkker vinpressen, over alle dem som bor på jorden.
31. Lyden når til jordens ende. For Herren har strid med folkene, han går i rette med alt kjød. De ugudelige overgir han til sverdet, sier Herren.
32. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk. En svær storm reiser seg fra jordens ytterste ende.
33. De som Herren har drept, skal på den dagen ligge fra jordens ene ende til den andre. Ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem opp og begrave dem, til gjødsel utover jorden skal de bli.
34. Hyl, gjetere! Skrik og velt dere i støvet, dere som er de gjeveste av flokken! For tiden er kommet da dere skal slaktes. Jeg vil spre dere, og dere skal falle som et kostbart kar.
35. Gjeterne skal ikke mer ha noe tilfluktssted, og de gjeveste av flokken skal ikke finne redning.
36. Hør hvordan gjeterne skriker og de gjeveste i flokken hyler! For Herren ødelegger beitet for dem,