2. Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, du selv og dine tjenere og ditt folk, dere som går inn gjennom disse portene!
3. Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet! Fri dem som blir plyndret, ut av undertrykkerens hånd! Gjør ikke urett og vold mot den fremmede, den farløse og enken! Utøs ikke uskyldig blod på dette stedet!
4. For dersom dere gjør etter dette ordet, så skal konger som sitter på Davids trone, dra inn gjennom portene til dette huset på vogner og hester, kongen selv og hans tjenere og hans folk.
5. Men dersom dere ikke hører på disse ordene, da sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli ødelagt.
6. For så sier Herren om Judas konges hus: Et Gilead er du for meg, en Libanons topp. Men sannelig, jeg vil gjøre deg til en ørken, til byer som ingen bor i.
7. Jeg vil innvie ødeleggere mot deg, hver med sine våpen, og de skal hogge ned dine herligste sedrer og kaste dem på ilden.
8. Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
9. Og de skal svare: Fordi de forlot Herrens, sin Guds pakt og tilba andre guder og dyrket dem.
10. Gråt ikke over en død og klag ikke over ham! Gråt over ham som er dratt bort! For han skal ikke komme tilbake og se sitt fødeland.
11. For så sier Herren om Judas konge Sjallum*, Josjias sønn, som ble konge etter sin far Josjia, og som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake hit.
12. Men på det stedet som de har ført ham til i fangenskap, der skal han dø. Dette landet skal han ikke mer få se.
13. Ve ham som bygger sitt hus med urettferdighet og sine saler med urett, han som lar sin neste trelle for ingenting og ikke gir ham lønn for arbeidet,
14. han som sier: Jeg vil bygge meg et rommelig hus og luftige saler! - og som hogger ut vinduer på det og paneler det med sedertre og maler det rødt.
15. Er du konge fordi du overgår andre i å bygge av sedertre? Din far - mon han ikke åt og drakk og gjorde rett og rettferdighet? Da gikk det ham vel.
16. Han hjalp den elendige og fattige til hans rett. Da gikk det ham vel. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.