5. Så sier Herren: Hva urett har deres fedre funnet hos meg, siden de gikk langt bort fra meg og fulgte de tomme guder og selv ble tomme?
6. De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land med ødemarker, fullt av kløfter, et land med tørke og dødsskygge, et land der ingen mann har ferdes, og ikke noe menneske har bodd?
7. Og jeg førte dere inn i et land med fruktbare marker, så dere fikk ete av dets frukt og dets gode ting. Men da dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og min arv til en motbydelighet.
8. Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som syslet med loven, kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg. Profetene spådde ved Ba’al og fulgte dem som ikke kan hjelpe*.
9. Derfor fortsetter jeg å gå i rette med dere, sier Herren. Ja, med deres barnebarn vil jeg gå i rette.
10. Dra over til kitteernes øyer og se. Send bud til Kedar og gi nøye akt. Se om noe slikt er skjedd!
11. Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe.
12. Bli forferdet, dere himler, over dette! Skjelv av skrekk, sier Herren.
13. For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
14. Er Israel en trell? Er han født som trell? Hvorfor er han blitt røvet?
15. Unge løver brølte mot ham. De lot sin røst høre, og de gjorde hans land til en ørken. Hans byer ble brent ned, så ingen bor i dem.
16. Også Memfis’ og Tahpenes’ barn gjorde ditt hode skallet.
17. Har du ikke gjort deg selv alt dette, fordi du forlot Herren din Gud den tid han ville lede deg på veien?
18. Og nå, hvorfor tar du veien til Egypt for å drikke Sikors vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens vann?
19. Din egen ondskap tukter deg, og ditt frafall straffer deg. Kjenn da og se hvor ondt og bittert det er at du forlater Herren din Gud, og at du ikke lenger frykter meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
20. Fra gammel tid brøt du ditt åk og rev i stykker dine bånd. Du sa: Jeg vil ikke tjene. Men på hver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
21. Jeg hadde plantet deg som et edelt vintre, helt igjennom av ekte sæd. Hvordan er du da blitt omskapt for meg til et uekte, vilt vintre?