17. Har du ikke gjort deg selv alt dette, fordi du forlot Herren din Gud den tid han ville lede deg på veien?
18. Og nå, hvorfor tar du veien til Egypt for å drikke Sikors vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens vann?
19. Din egen ondskap tukter deg, og ditt frafall straffer deg. Kjenn da og se hvor ondt og bittert det er at du forlater Herren din Gud, og at du ikke lenger frykter meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
20. Fra gammel tid brøt du ditt åk og rev i stykker dine bånd. Du sa: Jeg vil ikke tjene. Men på hver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
21. Jeg hadde plantet deg som et edelt vintre, helt igjennom av ekte sæd. Hvordan er du da blitt omskapt for meg til et uekte, vilt vintre?
22. Om du så ville rense deg med pottaske og bruke mye lut, så skulle likevel din misgjerning være skitten for mitt åsyn, sier Herren Herren.
23. Hvordan kan du si: Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Ba’alene? Se på din vei i dalen! Forstå hva du har gjort, du lette kamelhoppe som løper hit og dit!
24. Lik et villesel som er vant til ørkenen, snapper hun etter været i sin sjels begjær. Hvem kan dempe hennes brunst? Alle de som søker henne, slipper å løpe seg trett! I hennes måned finner de henne.
25. La ikke din fot bli bar og din strupe bli tørst! Men du sier: Det nytter ikke! Nei! Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
26. Likesom en tyv må skamme seg når han blir grepet, slik må Israels hus skamme seg, de selv, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter.
27. For de sier til treet: Du er min far! - og til steinen: Du har født meg! De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og hjelp oss!