5. De bygde offerhauger for Ba’al for å brenne sine sønner i ilden til brennoffer for Ba’al, noe som jeg ikke har påbudt og ikke har talt om, og som ikke er oppkommet i mitt hjerte.
6. Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke lenger skal kalle dette stedet Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen.
7. Og på dette stedet vil jeg gjøre Judas og Jerusalems planer til intet. Jeg vil la dem falle for fienders sverd og for de menns hånd som står dem etter livet. Jeg vil gi deres døde kropper til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
8. Denne byen vil jeg gjøre til et skremsel og en spott. Hver den som går forbi, skal bli forferdet og spotte over alle dens plager.
9. Jeg vil la dem ete sine sønners og døtres kjøtt, og de skal ete hverandres kjøtt, under den trengsel og nød som deres fiender og de som står dem etter livet, fører over dem.
10. Så skal du knuse krukken for øynene på de mennene som går med deg.
11. Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen, som en knuser et pottemakerkar, som ikke kan gjøres i stand igjen. I Tofet skal de begrave folk fordi det ellers ikke er plass til å begrave.
12. Slik vil jeg gjøre med dette stedet, sier Herren, og med dets innbyggere. Jeg vil gjøre denne byen lik Tofet.
13. Og husene i Jerusalem og Judas kongers hus, de urene, skal bli som Tofet - alle de husene hvor en har brent røkelse på taket for hele himmelens hær og utøst drikkoffer for andre guder.
14. Jeremia kom fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere, og han sto fram i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:
15. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle de byene som hører til den, alt det onde jeg har talt imot den. For de har gjort nakken stiv, så de ikke hører på mine ord.