6. Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus!
7. En gang taler jeg om et folk og et rike, og sier at jeg vil rykke opp og rive ned og ødelegge.
8. Men dersom det folket som jeg har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
9. Og en annen gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil bygge og plante.
10. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre.
11. Så si nå til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg danner ulykke for dere og tenker ut en plan mot dere. Omvend dere, hver fra sin onde vei, og bedre deres veier og deres gjerninger!
12. Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, harde hjerte.
13. Derfor sier Herren: Spør blant hedningefolkene: Hvem har hørt slikt? Grufulle ting har jomfruen Israel gjort.
14. Mon Libanons snø går bort på det høye fjellet? Eller vil det kjølige, rennende vannet fra fremmed land tørke bort?
15. Men mitt folk har glemt meg. Det brenner røkelse for de falske gudene. De førte dem til fall på deres veier, de gamle veiene, så de gikk på stier, på uryddede veier,