13. Ditt gods og dine skatter vil jeg overgi til plyndring - uten betaling, på grunn av alle de synder du har gjort i hele ditt land.
14. Så vil jeg la deg trelle for dine fiender i et land som du ikke kjenner. For en ild er opptent i min vrede, mot dere skal den brenne.
15. Du vet det, Herre! Kom meg i hu og se til meg og la meg få hevn over dem som forfølger meg! Rykk meg ikke bort mens du er langmodig mot dem! Tenk på at jeg blir hånet for din skyld!
16. Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!
17. Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet. Grepet av din hånd har jeg sittet ensom, for du fylte meg med harme.
18. Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår ulegelig? Det vil ikke la seg lege. Du er jo blitt for meg som en sviktende bekk, som vann en ikke kan stole på.