1. Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt åsyn, skulle min sjel likevel ikke vende seg til dette folket. Driv dem bort fra mitt åsyn, la dem fare!
2. Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? - da skal du svare dem: Så sier Herren: Den som hører døden til, til døden! Den som hører sverdet til, til sverdet! Den som hører hungeren til, til hungeren! Den som hører fangenskapet til, til fangenskapet!
3. Jeg vil hjemsøke dem med fire forskjellige ting, sier Herren: Sverdet til å drepe dem, hundene til å slepe dem bort, himmelens fugler og jordens dyr til å ete og ødelegge dem.
4. Jeg vil gjøre dem til skremsel for alle jordens riker på grunn av det som Judas konge Manasse, Hiskias sønn, gjorde i Jerusalem.
5. For hvem vil ynkes over deg, Jerusalem? Hvem vil ha medlidenhet med deg, og hvem vil komme til deg og spørre om det går deg vel?
6. Du har forlatt meg, sier Herren. Du gikk bort fra meg. Så rekker jeg da min hånd ut mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å vise medynk.
7. Jeg kaster dem med kasteskovl ut gjennom landets porter. Jeg gjør mitt folk barnløst. Jeg ødelegger det, fordi det ikke vendte om fra sine veier.
8. Deres enker blir mer tallrike enn havets sand. Over mødrene til deres unge menn lar jeg en ødelegger komme ved høylys dag. Jeg lar angst og forferdelse falle brått over dem.
9. Selv den mor som har født sju sønner, sykner bort og trekker sitt siste sukk. Hennes sol går ned mens det ennå er dag. Hun blir til spott og skam. Og resten av dem vil jeg overgi til deres fienders sverd, sier Herren.
10. Ve meg, min mor, at du fødte meg - meg som alle i landet strider mot og tretter med! Jeg har ikke lånt dem noe, og de har ikke lånt meg noe, og enda forbanner hver mann meg!
11. Herren sa: For visst vil jeg fri deg ut, så det går deg vel! For visst vil jeg la dine fiender bønnfalle deg i ulykkens og nødens tid.