6. Villesler står på nakne hauger, de snapper etter været som sjakaler. Deres øyne er matte fordi det ikke er gress.
7. Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så vis oss likevel nåde for ditt navns skyld! For våre overtredelser er mange, mot deg har vi syndet.
8. Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte?
9. Hvorfor vil du være som en fortumlet mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Du bor jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Gå ikke fra oss!
10. Så sier Herren om dette folket: Slik liker de å vanke omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Herren har ikke behag i dem. Nå vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder.
11. Herren sa til meg: Du skal ikke be om noe godt for dette folket!
12. Når de faster, hører jeg ikke på deres rop. Når de ofrer brennoffer og matoffer, har jeg ikke behag i dem. Men ved sverd og ved hungersnød og ved pest vil jeg gjøre ende på dem.
13. Da sa jeg: Å, Herre Herre! Profetene sier jo til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere, men jeg vil gi dere varig fred på dette stedet!
14. Men Herren sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Løgnsyner og falske profetier og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for dere.
15. Derfor sier Herren så om de profetene som taler i hans navn uten at han har sendt dem, de som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme over dette landet: Ved sverd og ved hungersnød skal disse profetene bli utryddet.
16. Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt omkring på Jerusalems gater for hunger og sverd, uten at det er noen til å begrave dem, - de selv, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil øse deres egen ondskap ut over dem.