5. Selv hinden på marken forlater sine nyfødte unger fordi det ikke er gress.
6. Villesler står på nakne hauger, de snapper etter været som sjakaler. Deres øyne er matte fordi det ikke er gress.
7. Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så vis oss likevel nåde for ditt navns skyld! For våre overtredelser er mange, mot deg har vi syndet.
8. Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte?
9. Hvorfor vil du være som en fortumlet mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Du bor jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Gå ikke fra oss!
10. Så sier Herren om dette folket: Slik liker de å vanke omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Herren har ikke behag i dem. Nå vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder.
11. Herren sa til meg: Du skal ikke be om noe godt for dette folket!
12. Når de faster, hører jeg ikke på deres rop. Når de ofrer brennoffer og matoffer, har jeg ikke behag i dem. Men ved sverd og ved hungersnød og ved pest vil jeg gjøre ende på dem.