2. Juda sørger, og porter smuldrer. De sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger opp.
3. De fornemme blant dem sender sine tjenere etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De kommer tilbake med tomme spann. De blir skuffet og nedslått og dekker sitt hode.
4. Jorden slår sprekker fordi det ikke kommer regn i landet, og bøndene blir til skamme, og dekker hodet.
5. Selv hinden på marken forlater sine nyfødte unger fordi det ikke er gress.
6. Villesler står på nakne hauger, de snapper etter været som sjakaler. Deres øyne er matte fordi det ikke er gress.
7. Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så vis oss likevel nåde for ditt navns skyld! For våre overtredelser er mange, mot deg har vi syndet.
8. Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte?
9. Hvorfor vil du være som en fortumlet mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Du bor jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Gå ikke fra oss!