18. Si til kongen og til kongens mor*: Sett dere ned i det lave! For den prektige kronen er falt av hodet på dere.
19. Byene i Sydlandet er lukket, og det er ingen som lukker opp. Hele Juda er bortført, det er bortført til siste mann.
20. Løft øynene og se dem som kommer fra Norden! Hvor er nå den hjorden som var gitt deg, de fine sauene dine?
21. Hva vil du si når han setter dine fortrolige venner til høvdinger over deg, dem som du selv har lært opp til det? Skulle ikke veer gripe deg, som en fødende kvinne?
22. Da vil du si i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? - For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet opp, dine hæler blottet med vold.
23. Kan en etiopier skifte hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.
24. Så vil jeg da spre dem som strå, som farer av sted for ørkenens vind.
25. Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
26. Så vil da også jeg løfte kanten av din kjole opp over ditt ansikt, så din skam blir synlig.
27. Din utroskap og din vrinsking, ditt vellystige hor på haugene ute på marken, ja, dine styggedommer har jeg sett. Ve deg, Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennå vare før du blir ren!