15. Hør og gi akt, vær ikke overmodige! For Herren taler.
16. Gi Herren deres Gud ære før han lar det bli mørkt, og før deres føtter snubler på de mørke fjellene! Dere venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, han lar det bli belgmørke!
17. Men vil dere ikke høre på dette, da skal min sjel gråte i det skjulte over slikt overmot. Jeg skal gråte så bitre tårer renner fra mitt øye, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
18. Si til kongen og til kongens mor*: Sett dere ned i det lave! For den prektige kronen er falt av hodet på dere.
19. Byene i Sydlandet er lukket, og det er ingen som lukker opp. Hele Juda er bortført, det er bortført til siste mann.
20. Løft øynene og se dem som kommer fra Norden! Hvor er nå den hjorden som var gitt deg, de fine sauene dine?
21. Hva vil du si når han setter dine fortrolige venner til høvdinger over deg, dem som du selv har lært opp til det? Skulle ikke veer gripe deg, som en fødende kvinne?
22. Da vil du si i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? - For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet opp, dine hæler blottet med vold.
23. Kan en etiopier skifte hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.
24. Så vil jeg da spre dem som strå, som farer av sted for ørkenens vind.