6. Og Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør denne paktens ord og gjør etter dem!
7. For jeg vitnet for deres fedre den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, og helt til denne dag, tidlig og sent, og sa: Hør på min røst!
8. Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. De fulgte hver sitt onde, harde hjerte. Så lot jeg komme over dem alle denne paktens ord, som jeg hadde befalt dem å holde, men som de ikke hadde holdt.
9. Og Herren sa til meg: Det er avslørt en sammensvergelse blant Judas menn og blant Jerusalems innbyggere.
10. De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som ikke ville høre mitt ord, og de har fulgt andre guder og dyrket dem. Israels hus og Judas hus har brutt den pakten jeg sluttet med deres fedre.
11. Derfor sier Herren: Se, jeg fører en ulykke over dem, som de ikke kan komme unna. Og når de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
12. Og byene i Juda og Jerusalems innbyggere skal gå av sted og rope til de gudene som de brenner røkelse for. Men de kan ikke frelse dem når ulykken kommer.
13. Så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda! Og så mange som Jerusalems gater er, så mange altere har dere reist for den skammelige avguden, alter til å brenne røkelse på for Ba’al.
14. Du skal ikke be for dette folket og ikke løfte opp klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke når de roper til meg i sin nød.
15. Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, hun som har gjort så mange skammelige gjerninger? Kan det hellige offerkjøttet ta bort det onde fra deg, slik at du kunne juble?
16. Herren kalte deg et grønt oljetre, prydet med fager frukt. Men til lyden av en mektig storm vil han tenne ild på det, så greinene blir ødelagt.
17. Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har forkynt ulykke over deg på grunn av den ondskap som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv, da de vakte min harme ved å brenne røkelse for Ba’al.