17. Sank ditt gods sammen, dra ut av landet, du som bor i beleirede byer!
18. For så sier Herren: Se, jeg vil slynge landets innbyggere bort denne gang, og jeg vil gi dem trengsel så de skal kjenne det.
19. Ve meg for et slag jeg har fått! Mitt sår er ulegelig! Men jeg sier: Ja, dette er en plage, og jeg må bære den.
20. Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er slitt av. Mine barn er gått bort fra meg og er ikke mer. Det er ingen som slår opp mitt telt lenger eller henger opp mine tepper.
21. For hyrdene var uforstandige og søkte ikke Herren. Derfor gikk de ikke klokt fram, og hele hjorden ble spredt.
22. Det lyder et budskap! Se, det kommer, en stor larm fra landet i nord. Og byene i Juda skal gjøres til en ørken, til en bolig for sjakaler.
23. Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.
24. Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre rent slutt på meg!
25. Øs din harme ut over hedningene, som ikke kjenner deg, og over de ætter som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og ødelagt hans hjemland. #Sal 79:6,7.