11. For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
12. Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham.
13. Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.
14. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.
15. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.
16. Far ikke vill, mine kjære brødre!
17. All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
18. Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
19. Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede!
20. For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
21. Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.
22. Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.