4. Se hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, ga tiende av krigsbyttet.
5. De av Levis sønner som får tjeneste som prester, har etter loven påbud om å ta tiende av folket, det vil si av sine brødre, enda disse nedstammer fra Abraham.
6. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått løftene.
7. Nå kan ingen nekte at det er den ringere som blir velsignet av den høyere.
8. Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der er det en som får det vitnesbyrdet at han lever.
9. Og så å si: Gjennom Abraham er også Levi, han som ellers selv mottar tiende, blitt ilagt tiende!
10. For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
11. Dersom det nå hadde vært mulig å nå fullkommenhet ved det levittiske prestedømmet - som folket jo var lovbundet til - hvorfor var det da behov for at det skulle fremstå en annen prest etter Melkisedeks vis, og ikke en som ble kalt prest etter Arons vis?
12. For dersom prestedømmet blir omskiftet, da skjer det jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven.
13. For han som dette blir sagt om, tilhørte en annen stamme, og ingen fra den stammen har hatt noe med altertjenesten å gjøre.
14. For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme.
15. Og alt dette blir enda mer klart når det fremstår en annen prest, som er lik Melkisedek.
16. Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men ifølge et uforgjengelig livs kraft.
17. Han får jo det vitnesbyrdet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
18. Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig.