13. For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv - han hadde jo ingen større å sverge ved -
14. og sa: Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik!
15. Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt.
16. Mennesker sverger jo ved den som er større, og for dem er eden en stadfestelse som gjør slutt på all motsigelse.
17. Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed,