7. Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
8. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
9. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham,
10. og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.
11. Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre.
12. For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.
13. For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn.
14. Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.