9. der deres fedre fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i førti år.
10. Derfor ble jeg harm på denne slekten, og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier.
11. Så sverget jeg i min vrede: Nei, aldri skal de komme inn til min hvile!
12. Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.