6. For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av.
7. Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter?
8. Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.
9. Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve?
10. For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.
11. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.
12. Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær!
13. La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet.