32. Men tenk nå tilbake på den første tiden - den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse.
33. Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels sto dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette.
34. For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved.
35. Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!
36. For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje.
37. For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.
38. Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.
39. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse. #1Tess 5:9. 1Pet 1:9.