5. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn.
6. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve. De evige fjell sprenges i stykker. De eldgamle hauger synker sammen. Hans gange er som i eldgammel tid.
7. Jeg ser Kusjans telter i sorg, teltdukene i Midians land bever.
8. Harmes du, Herre, på elvene? Er din vrede opptent mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer fram på dine hester, på dine seierrike vogner?
9. Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! - Sela. Du kløver jorden for elvene.
10. Fjellene ser deg og bever. Vannstrømmer styrter fram. Avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høye.
11. Sol og måne står stille i sin bolig for lyset av dine piler, som farer fram, for glansen av ditt lynende spyd.
12. I harme skrider du fram over jorden, i vrede trår du folkene ned.