10. Fjellene ser deg og bever. Vannstrømmer styrter fram. Avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høye.
11. Sol og måne står stille i sin bolig for lyset av dine piler, som farer fram, for glansen av ditt lynende spyd.
12. I harme skrider du fram over jorden, i vrede trår du folkene ned.
13. Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede. Du knuser taket på den ugudeliges* hus. Du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela.
14. Du gjennomborer med hans eget spyd hodene på hans krigere, som stormer fram for å spre meg. Deres glede er å ete opp en arming i lønndom.
15. Du farer gjennom havet med dine hester, gjennom en skummende brenning av store vann.
16. Jeg hørte det. Da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine lepper. Det kom råttenhet i mine ben. Jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må vente på nødens dag, vente på at han drar opp mot folket, han som skal angripe det.