1. En bønn av profeten Habakkuk. Etter Sjigjonot*.
2. Herre, jeg har hørt budskapet om deg, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live i vår egen tid! Ja, kunngjør den i vår egen tid! I din vrede, kom i hu å forbarme deg!
3. Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.
4. En glans som solens lys bryter fram, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
5. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn.
6. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve. De evige fjell sprenges i stykker. De eldgamle hauger synker sammen. Hans gange er som i eldgammel tid.
7. Jeg ser Kusjans telter i sorg, teltdukene i Midians land bever.
8. Harmes du, Herre, på elvene? Er din vrede opptent mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer fram på dine hester, på dine seierrike vogner?
9. Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! - Sela. Du kløver jorden for elvene.