9. Alle kommer de for å gjøre voldsverk. De stirrer stridslystne fremover. De samler fanger som sand.
10. De spotter konger, og fyrster er til latter for dem. De ler av hver festning. De dynger jord opp mot den og inntar den.
11. Så stryker de av sted som en vind og farer fram og drar skyld over seg. Deres kraft er deres gud.
12. Er du ikke fra gammel tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har satt dem til å fullbyrde dom. Du vår klippe! Du har gitt dem fullmakt til å straffe.
13. Du som har rene øyne, så du ikke kan se på det onde og ikke er i stand til å skue elendighet! Hvorfor ser du på troløse? Hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er mer rettferdig enn han?
14. Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!
15. De* drar dem alle opp med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn. Derfor gleder de seg og jubler.
16. Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn. For de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.
17. Skal de da alltid få tømme sin not og uten skånsel gjøre ende på folkeslag?