11. Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.
12. Bli som jeg, for også jeg ble som dere. Brødre, det ber jeg dere om! Dere har ingen urett gjort meg.
13. Dere vet jo at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere.
14. Og enda mitt kjød* kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv.
15. Hvor dere den gang priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrdet at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem.
16. Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten?
17. Noen legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de ønsker, er å skille dere fra oss, for at dere skal være ivrige for dem.
18. Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
19. Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere.
20. Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå og kunne endre min røst! For jeg er rådvill med dere.
21. Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?
22. Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen.
23. Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet.
24. I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar.
25. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn.