2. Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke mangler noe han ønsker. Men Gud setter ham ikke i stand til å nyte godt av det. En fremmed mann får nyte av det. Dette er tomhet og en ond lidelse.
3. Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode og han heller ikke får noen gravferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre stilt enn han.
4. For det kommer med tomhet og går bort i mørke, og med mørket blir dets navn skjult.
5. Det har verken sett eller kjent solen. Det har mer ro enn han.
6. Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke fått nyte noe godt - går ikke alt til ett sted?
7. Alt menneskets strev er for munnen, og likevel får han aldri stilt sin trang.