3. Men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennå ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.
4. Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres. Også det er tomhet og jag etter vind.
5. Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.
6. Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag etter vind.
7. Enda mer tomhet ble jeg var under solen:
8. En mann kan stå helt alene og ikke ha noen med seg, verken sønn eller bror. Likevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øyne blir ikke mett av rikdom. Men hvem strever jeg for når jeg nekter meg selv det som godt er? Også det er tomhet, en ond plage er det.
9. Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev.
10. Om de faller, kan den ene reise den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, har han ingen til å reise seg opp.
11. Likeså er det når to ligger sammen, så de blir varme. Men hvordan kan den som ligger alene, bli varm?
12. Om noen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham. Tredobbel tråd kan ikke så lett slites av.