1. Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene* kommer, og det lir mot de årene da du må si: Jeg har ingen glede av dem,
2. før solen og lyset og månen og stjernene fordunkles, og skyene kommer igjen etter regnet.
3. Da skjelver husets voktere*. De sterke menn** blir bøyd. De som maler*** på kvernen, stanser arbeidet, fordi de er blitt for få. Og det mørkner for dem som ser ut gjennom vinduene****.
4. Begge dørene til gaten* blir stengt, mens kvernduren blir svak. En står opp når fuglene kvitrer, men alle sangmøyene er lavmælte.