1. Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester.
2. Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne andre dagen til Ester: Hva er din bønn, dronning Ester? Du skal få det du ber om! Og hva ditt ønske enn er, så skal det bli oppfylt, om det så var halvdelen av riket!
3. Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og synes det kongen godt, så la meg få beholde livet, det er min bønn, og la folket mitt få beholde livet, det er mitt ønske!
4. For vi er solgt, både jeg og folket mitt, til å ødelegges, drepes og utryddes. Var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd stille, for den ulykken ville ikke være stor nok til å bry kongen med.
5. Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet seg til å gjøre slikt?
6. Ester svarte: En motstander og fiende! Denne onde Haman der! - da ble Haman forferdet for kongens og dronningens øyne.
7. Kongen reiste seg i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshagen. Men Haman ble tilbake for å be dronning Ester om sitt liv. For han skjønte at kongen hadde besluttet at det skulle gå ham ille.