5. Kongens tjenere svarte: Det er Haman som står der ute i gården. Kongen sa: La ham komme inn!
6. Da nå Haman kom inn, spurte kongen ham: Hva skal en gjøre med den mannen som kongen gjerne vil ære? Da tenkte Haman ved seg selv: Hvem skulle kongen heller vise ære enn meg?
7. Og han sa til kongen: Er det en mann kongen gjerne vil ære,
8. så la det bli hentet en kongelig kledning som kongen selv har båret, og en hest som kongen selv har ridd på, og som har en kongelig krone på hodet.
9. La så kledningen og hesten bli overgitt til en av kongens fornemste stormenn, og han skal la den mannen kongen har lyst til ære, få klærne på og la ham få ri på hesten gjennom byens gater mens de roper foran ham: Slik blir det gjort med den mannen som kongen vil vise ære!
10. Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai, som sitter i kongens port! La ingenting bli forsømt av alt det du har sagt!
11. Haman tok kledningen og hesten og lot Mordekai ta kledningen på seg og lot ham ri gjennom byens gater og ropte foran ham: Slik blir det gjort med den mannen som kongen gjerne vil ære!
12. Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sorgfull og med tildekket hode.
13. Han fortalte sin kone Sjeres og alle vennene sine alt det som hadde hendt ham. Da sa hans rådgivere og hans kone Sjeres til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å stå tilbake for, er av jødisk ætt, da vil du ikke makte noe mot ham. Du kommer til å stå mer og mer tilbake for ham.
14. Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn for i all hast å føre Haman til det gjestebudet Ester hadde stelt til. #