9. For treller er vi! Men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de ga oss ny livskraft til å bygge opp vår Guds hus og gjenreise det som lå i ruiner. Og de ga oss et trygt bosted i Juda og i Jerusalem.
10. Men, vår Gud! Hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
11. dem som du ga ved dine tjenere profetene da du sa: Det landet som dere drar inn i for å ta i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de avskyelige ting som de i sin urenhet har fylt landet med fra ende til annen.
12. Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til disse folks sønner eller ta koner til sønnene deres blant disse folks døtre. Dere skal aldri søke deres velferd og lykke. Da skal dere bli sterke og få ete av landets gode ting og la deres barn få det til eie for all tid.
13. Etter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og etter at du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt mindre enn vi fortjente for vår misgjerning, og latt en rest av oss som denne her bli frelst -
14. skulle vi da nå igjen bryte dine bud og ta oss ektefeller blant folk som gjør seg skyldig i slike avskyelige ting? Ville du ikke da bli vred på oss, og gjøre ende på oss, så det ikke var noen som ble frelst eller slapp unna?
15. Herre, Israels Gud! Du er rettferdig. Vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan bli sett på denne dag. Se, vi er nå her for ditt åsyn i vår syndeskyld. For etter det som nå har hendt, kan ingen bli stående for deg.