22. For jeg unnså meg for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien. Vi hadde jo sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham.
23. Så fastet vi og ba vår Gud om hjelp, og han bønnhørte oss.
24. Siden tok jeg ut tolv av de øverste prestene og Sjerebja og Hasjabja, og med dem ti av deres brødre.
25. Jeg veide opp for dem sølvet og gullet og karene, den gaven til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og høvdinger og alle de israelittene som bodde der, hadde gitt.
26. Jeg veide opp for dem seks hundre og femti talenter sølv, og sølvkar til en verdi av hundre talenter, dertil hundre talenter gull
27. og tjue gullbeger til en verdi av tusen dariker, og to kar av fint skinnende kobber, kostelige som gull.
28. Og jeg sa til dem: Dere er helliget til Herren, og karene er helliget til ham, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud.
29. Våk nå over det og ta vare på det til dere kan veie det ut i Jerusalem for de øverste prestene og levittene og for Israels familieoverhoder, i kamrene i Herrens hus.
30. Så tok prestene og levittene imot sølvet og gullet og karene for å føre det til Jerusalem, til vår Guds hus.