8. Kongen skal vite at vi har gjort en reise til landskapet Juda, til den store Guds hus. Det blir nå bygd opp av store steiner, det blir lagt bjelker i veggene, og arbeidet blir gjort med iver og har god fremgang under deres hender.
9. Så spurte vi de eldste der og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre denne muren?
10. Vi spurte dem også hva de hette, så vi kunne la deg få vite det, og vi kunne skrive opp navnene på de mennene som er deres overhoder.
11. Dette var det svaret de ga oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som allerede for mange år siden var bygd her. Det var en stor konge i Israel som bygde det og fullførte det.
12. Men fordi våre fedre hadde vakt himmelens Guds vrede, ga han dem i kaldeeren Nebukadnesars, kongen i Babels, hånd. Og han ødela dette huset og førte folket bort til Babel.
13. Men i Kyros’, kongen i Babels første år ga kong Kyros befaling om å bygge opp igjen dette Guds hus.
14. Kong Kyros tok endog ut av templet i Babel de karene av gull og sølv som hadde tilhørt Guds hus, og som Nebukadnesar hadde tatt ut av templet i Jerusalem og brakt til templet i Babel. Karene ble overgitt til en mann som hette Sjesbassar, som han hadde satt til stattholder.
15. Og han sa til ham: Ta disse karene og dra av sted og sett dem inn i templet i Jerusalem. La Guds hus bli bygd opp igjen på sitt sted!
16. Så kom da denne Sjesbassar og la grunnvollene til Guds hus i Jerusalem. Fra den tid og til nå har vi bygd på det, men det er ennå ikke fullført.