58. Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var til sammen tre hundre og nittito.
59. Dette er de som dro hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunne oppgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel:
60. Delajas barn, Tobias’ barn, Nekodas barn, seks hundre og femtito.
61. Og av prestenes barn: Habajas barn, Hakkos’ barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til ektefelle og var blitt oppkalt etter dem.
62. Disse lette etter ættelistene sine, men de fantes ikke. De ble da utelukket fra prestedømmet som uverdige til det.
63. Stattholderen* sa til dem at de ikke skulle ete av det høyhellige, før det sto fram en prest med urim og tummim**.
64. Hele menigheten var i alt førtito tusen tre hundre og seksti,
65. i tillegg til deres tjenere og tjenestepiker, som var sju tusen tre hundre og trettisju. De hadde også med seg to hundre sangere og sangerinner.
66. De hadde sju hundre og trettiseks hester, to hundre og førtifem muldyr,
67. fire hundre og trettifem kameler og seks tusen sju hundre og tjue esler.
68. Da de kom til Herrens hus i Jerusalem, var det noen av familieoverhodene som ga frivillige gaver til Guds hus, så det kunne bli gjenreist på sitt gamle sted.
69. Etter evne ga de til arbeidskassen: sekstien tusen dariker i gull og fem tusen miner i sølv, dessuten ett hundre prestekapper.
70. Både prestene og levittene og noen av det menige folket, og sangerne og dørvaktene og tempeltjenerne bosatte seg i sine egne byer, og hele det øvrige Israel bosatte seg i sine byer.