6. Så gikk Esra bort fra plassen foran Guds hus, og han gikk inn i Johanans, Eljasjibs sønns kammer. Da han var kommet dit, kunne han verken ete eller drikke, så dypt sørget han over utroskapen hos dem som var kommet hjem.
7. Deretter sendte de ut en melding i Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet hjem, at de skulle samles i Jerusalem.
8. Den som ikke kom innen tre dager, slik som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulle få alt sitt gods bannlyst, og han selv skulle bli utelukket fra de hjemkomnes menighet.
9. Og alle Judas og Benjamins menn samlet seg i Jerusalem innen tre dager var gått. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og på grunn av regnbygene.
10. Da sto presten Esra opp og sa til dem: Dere har vært troløse og tatt fremmede kvinner til koner. Dermed har dere økt Israels skyld.
11. Så bekjenn det nå for Herren, fedrenes Gud, og gjør hans vilje! Skill dere fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinnene!
12. Da svarte hele folket og sa med høy røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige til å gjøre.
13. Men folket er tallrikt, og nå er det regntid, så vi er ikke i stand til å stå her ute. Dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to. For det er mange av oss som har syndet i denne saken.
14. La derfor høvdingene våre handle på hele folkets vegne. Og la alle dem i byene våre som har tatt fremmede kvinner til koner, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne saken er avgjort.
15. Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte seg imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dem.
16. De som var kommet hjem fra fangenskapet, gjorde da som det ble sagt. De valgte presten Esra og noen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn. De trådte sammen på den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.
17. Og de ble ferdige med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til koner, til den første dagen i den første måneden.
18. Blant prestenes sønner fant de noen som hadde tatt fremmede kvinner til koner. Det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma’aseja og Elieser og Jarib og Gedalja.
19. De ga sin hånd på at de ville sende fra seg disse sine koner, og ofre en vær av buskapen som skyldoffer for den skyld de hadde pådratt seg.
20. Av Immers barn var det Hanani og Sebadja.