12. Og du, menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dagen han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dagen han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dagen han synder.
13. Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve! - og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø.
14. Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø! - og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,
15. så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø.
16. Ingen av de syndene som han har gjort, skal tilregnes ham. Rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.
17. Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett! - Men det er deres egen vei som ikke er rett.
18. Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, da skal han dø.
19. Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, da skal han leve.
20. Og enda sier dere: Herrens vei er ikke rett! Jeg vil dømme dere, Israels hus, hver etter hans ferd.
21. I det tolvte året etter at vi var bortført, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom det en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er inntatt!
22. Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom, og han åpnet min munn, før han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet og jeg var ikke lenger målløs.
23. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: