2. Menneskesønn! Si til farao, kongen i Egypt, og til hans larmende hop: Hvem er du lik i din storhet?
3. Se, Assur var en seder på Libanon med vakre greiner, en skyggefull skog og høy av vekst, og hans krone nådde opp mellom skyene.
4. Vannet gjorde ham stor, vanndypet gjorde ham høy. Elven gikk rundt om det stedet hvor han var plantet, og sendte sine vannløp ut til alle markens trær.
5. Derfor ble han høyere av vekst enn alle markens trær. Han fikk mange greiner og lange kvister, fordi det var så rikelig med vann der han bredte seg ut.
6. På hans kvister bygde alle himmelens fugler rede, og under hans greiner fødte alle markens dyr sine unger. I hans skygge bodde alle de forskjellige folkeslag.
7. Han var fager i sin storhet, med sine lange greiner. For ved hans rot var det rikelig med vann.
8. Sedrene i Guds hage stilte ikke ham i skyggen. Sypresser var ikke å ligne med hans kvister, og lønnetrær var ikke som hans greiner. Ikke noe tre i Guds hage var å ligne med ham i skjønnhet.
9. Vakker hadde jeg gjort ham i hans rikdom på greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
10. Derfor, så sier Herren Herren: Fordi han er blitt så høy av vekst og har strakt sin krone opp mellom skyene, og han er blitt overmodig fordi han er blitt så høy,
11. så gir jeg ham i hendene på folkenes hersker, så han kan gjøre med ham som han vil. For hans ugudelighets skyld drev jeg ham ut.
12. Og fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle daler falt hans kvister. Og hans greiner ble brukket ved alle landets bekker. Alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge.