1. Og han sa til meg: Menneskesønn! Et det du finner her! Et denne bokrullen, og gå av sted og tal til Israels hus!
2. Da åpnet jeg min munn, og han ga meg denne rullen å ete.
3. Og han sa til meg: Menneskesønn! Mett din buk og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg! Og jeg åt, og i min munn var den søt som honning.
4. Og han sa til meg: Menneskesønn! Gå til Israels hus og tal til dem med mine ord!
5. For du blir ikke sendt til et folk med vanskelig språk og tungt mæle, men til Israels hus,
6. ikke til mange folk med vanskelig språk og tungt mæle, med ord du ikke forstår. Sannelig, om jeg sendte deg til dem, skulle de høre på deg.
7. Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus har harde panner og forherdede hjerter.
8. Se, jeg gjør ditt ansikt hardt mot deres ansikt og din panne hard mot deres panne.
9. Som en diamant, hardere enn flint, gjør jeg din panne. Du skal ikke frykte for dem og ikke være redd for deres ansikt. For en gjenstridig ætt er de.
10. Og han sa til meg: Menneskesønn! Alle de ordene som jeg taler til deg, skal du ta inn i ditt hjerte og høre med dine ører.
11. Og gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Herren - enten de hører eller lar det være!
12. Ånden kom da og løftet meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av en stor larm: Lovet være Herrens herlighet fra det stedet hvor han er!
13. Jeg hørte lyden av livsvesenenes vinger, som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av en mektig larm.
14. Ånden løftet meg opp og tok meg med, og jeg for av sted, bitter og harmfull i min ånd. Og Herrens hånd var sterk over meg.
15. Og jeg kom til de bortførte i Tel-Aviv, de som bodde ved elven Kebar, og hvor de ellers bodde. Jeg satt der i sju dager blant dem og stirret fram for meg.
16. Men da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg, og det lød slik:
17. Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.