7. se, derfor lar jeg fremmede komme over deg, de grusomste blant folkene. De skal dra sine sverd mot din strålende visdom og vanhellige din glans.
8. I graven skal de støte deg ned, og du skal dø en voldsom død, midt ute i havet.
9. Vil du vel da si til din banemann: Jeg er en gud! - enda du er et menneske og ikke en gud, du som er i din drapsmanns vold?
10. Som de uomskårne dør, skal du dø ved fremmedes hånd.For jeg har talt, sier Herren Herren.
11. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
12. Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet!
13. I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede.
14. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner.
15. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.
16. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende steiner.
17. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne se på deg med lyst.
18. Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg. Jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg.
19. Alle de som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.